- Håper det er hull på den andre siden, sa kong Olav spøkefullt da han åpnet Fjellinjen i 1990. Dette er historien om Fjellinjen og Oslopakkene.
18. januar 1990 åpnet Kong Olav Fjellinjen med å klippe snoren til Fjellinjen, som senere fikk navnet Festningstunnelen. Denne er nå en del av den vestlige delen av Operatunnelen.
Den 1,8 km lange tunnelen ble finansiert med bompenger, og var selskapets første prosjekt.
Kongen var den første som fikk "prøvekjøre" den nye tunnelen. En glitrende opplagt konge sa spøkefullt at han håpet at det var hull på den andre siden, før han sjekket det selv.
Hele Oslo kom etter. Tunnelen skulle trekke bort et sted mellom 50 000 og 60 000 biler som passerte Rådhusplassen og andre tilstøtende gater hver dag.
I 1986 ble bomringen vedtatt av bystyret i Oslo og av fylkestinget i Akershus. To år senere godkjente Stortinget innkreving av bompenger i bomringen i Oslo.
Dette ble det bråk av. Motstanden mot bompenger var på sitt største da bomstasjonene ble oppført. En desembernatt i 1989 ble en av bomstasjonene sprengt i lufta. Dagbladet omtalte at det var «Grorudgeriljaen» som stod bak bombeattentatet, men dette viste seg ikke til å stemme. 6 måneder senere ble gjerningsmannen tatt – en 35 år gammel mann.
Velstandsøkningen gav nordmenn større kjøpekraft og mer valgfrihet. Det førte med seg en kraftig økning i bilhold og biltrafikk på 70– og 80-tallet.
I folkerike områder som Oslo og Akershus gav bilboomen et press på infrastruktur og trafikkflyt som krevde politiske tiltak. For å bøte på belastningen ble det satt i gang en rekke samferdselstiltak.
Disse prosjektene ble samlet under betegnelsen Oslopakkene. Det ble besluttet at Oslopakkene i hovedsak skulle finansieres av bompenger.
Bruk av bompenger for å finansiere vegutbygging har lang tradisjon i Norge. I Oslo og Akershus brukes bompengene til finansiering av utbygging av vei og kollektivtiltak gjennom Oslopakke 3.